Sauen

Slikt eit undervurdert vesen!

Kven har ikkje ein gong sett ein sau inn i auga og tenkt p? kor enkelt desse ulldottane lever? At deira einaste m?l er ? halde graset p? st?ylen nede, ikkje for v?r del, men for ? legge p? sin eigen kropp.

Kanskje vi skal tenke om att. Sj?lv om det strider mot noko vitskapen meiner dei (/vi) veit; kven kan vere heilt sikker p? at ikkje sauen har samvit? At dei blir glade n?r dei slepp ut p? beite, … eller triste n?r dei blir henta inn om hausten. Redde for ? kome vekk fr? dei andre?
Eg veit i alle fall at eg av og til har blitt m?tt med b?de glade og litt gretne blikk n?r eg har vore i trakter der sauer g?r.

Det hender seg at eg eller andre pr?ver ? f? kontakt med sauen ved ? breke p? ekte vestlandsk sausk – og d? lukkast vi ofte. Det manglar ikkje p? h?flege svar. Sj?lv om det kan vere vanskeleg ? vite kva vi sa og kva dei svarar, skj?nar vi alle at dette er ei samtale fjellfolk imellom. Og det er nesten alltid berre ?in sau som svarar om gongen. Slik sett er dei veloppdragne.

Men vi skal ikkje dra alle under ein kam, til tross for at eg skriv «dei» her. For som med oss menneske finst det nokre sauer som er sv?rt frimodige. Som ikkje er redde for ? sei akkurat det dei meiner, eller for ? gjere som dei sj?lv vil.
Eg har allereie sl?tt fast at det som oftast ikkje er godt for oss ? vite kva sauen brekar, og det forst?r han nok sj?lv ogs?. Derfor tyr den frimodige sauen mest til kommunikasjon gjennom tydeleg handling n?r han m?ter oss. Dra litt (mykje) i buksa, slafse oppetter ermet eller pr?ve ? f? heile hovudet ned i b?rspannet. Det er tydeleg at nokon d? er skrekkeleg nysgjerrig p? kva vi gjer p? hans eller hennar myr, og kanskje er litt svoltne ogs?. Som ein flor?v?ring p? pizzarestaurant.

Familiebilete
At sauene ogs? har problem med ? f? ungane til ? st? i ro p? bileta ser vi her, der det eine lammet, la oss kalle han Truls, snur seg og viser akkurat kva han meiner om situasjonen, og i same slengen spolerer biletet for bror sin som for ein gongs skuld sto roleg. La dei ha det moro mens dei kan.

Vi skal ikkje g? s? langt som ? tenke oss utdanning blant sau – d?t ville bli for dumt – men dei g?r vel livets skule, slik som oss? Dermed er det ikkje sikkert at dei alle f?r det like bra, sj?lv om dei veks opp under like vilk?r. Det kjem an p? korleis dei vel ? leve livet, og ikkje minst korleis andre ser p? deira val. Dei er nemleg ikkje alltid lojale. Eg har sett sau som er ?leine ogs?, ein gong var det ein som l?g i lyngen og bl?dde fr? ein fot, ein annan gong eit lam som halta rundt aleine, under ein skrent. D? m? vi hjelpe. Sauene er heldige slik.

?nsketenking, mykje av dette? Det hadde vore litt kjekt og, om du kunne sitje p? ei tue ilag med sauen, og vite at de hadde noko til felles, og at sauen visste det ogs?.
Til tross for at han akkurat d? var i ferd med ? tygge over viktige delar av sekken din.



One Comment to “Sauen”

  1. goggel sa:

    Flor?v?ringa spise no ikkje masse mat. Dessuten har ikkje sauane til onkel spist p? sekken min, har heller v?rt eg som har tatt ein jafs ved stor hungersn?d 😀
    Vi har dessuten tideligare hatt diskusjon ang sau her p? VS, her er eit eksempel http://heimtun.org/wordpress/?p=272

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

This entry was posted on 26 april, 2007 and is filed under Dyr. Written by: . You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.