Borresauen – Perfeksjonert drapsmaskin
Som ein del av serien om dei norske sjeldne dyreartane, skal eg no fortelje og opplyse om eit av v?re verste rovdyr.. I den grad den er sjeldan veit eg ikkje, sidan utsj?naden er forbausande lik tamsauen. Det er n?rmast umogleg ? sj? forskjell, for ? finne det ut lyt ein ha borresauen p? n?rt hald, noko som ein i aller h?gaste grad vil unng?, og les du vidare vil du skj?ne det.
Jaktteknikk
Borresauen jaktar i flokk, der bytta hovudsakleg er dyr med pels. Det kan nemnast hjort, rev, ulv, elg, ja til og med bj?rnar blir bytte for borresauen. Men det skal nemnast at menneska ?g kan r?kast av dette rovdyret. Jaktteknikken er unik, og nyttar seg av borrel?sprinsippet. Som regel skjer angrepet om natta, der borresauane snik seg inn p? eit bytte som ligg og s?v. Dermed kastar sauane seg p? det fortapte byttet, f?r det rekk ? reagere. Det som skjer er at n?r ulla kjem i kontakt med pelsen p? eit dyr, hektar den spesielle ulla seg fast, derav namnet borresauen. Det gjer at byttet ikkje har sjans til ? flykte, og blir tvinga ned i bakken. Vidare kjem sjefssauen for flokken springande og med ein enorm kraft og presisjon stangar leiaren byttet i hovudet, slik at det d?yr. Dermed er det duka for eit festm?ltid.
Kamuflasje
N?r det gjeld ? skjule sin eksistens er gnafsepusen til samanlikning berre ein amat?r. N?r eit rovdyr ikkje let seg skilje ut fr? vanlege sauar, seier det seg sj?lv at borresauen har ein enorm fordel. Borresauen blandar seg lett med tamsauen og sj?lv ikkje tamsauen klara ? sj? forskjell. S? den tilsynelatande rolege sauen som g?r og ete gras p? b?en, breka litt, ete meir gras, kan eigentleg vere ei drapsmaskin perfeksjonert til klauvespissane. Det har heller ikkje vore mogleg ? kartlegge kor mange det finnast av dei ved hjelp av kor mange dyr som er funnen drepne, sidan borresauen et opp heile byttet med dei kraftige kjevane sine. Ingenting blir att. Eg kan tenke meg at det antalet som forsvinn n?r sauane sleppast p? fjellet (for ? unng? slaktinga, sj?lvsagt) og ikkje blir funnen att, er grovt sett antalet p? borresauen.

Dei som truleg er borresauer (etter mykje forskning), er avmerka med raud ring.
Farlig for mennesker?
For ? svare p? sp?rsm?let; tja, er du uvitande om borresauen, let han deg i fred. Borresauen er eit veldig intellektuelt dyr og viser du teikn til kjennskap om borresauen og den ser det, kan du ikkje lenger f?le deg trygg i den stund du let att auga. Det er derfor det er s? f? som veit om arten, og det er kanskje like greitt. S? viss du vil unng? ? vere eit mogleg offer for borresauen, s? ikkje les denne artikkelen.

Takk for advarselen, eg skal s?rge for at ingen andre ser den f?r dei har lest artikkelen 😀
Flott artikkel. Men la merke til at du b?de i denne og i artikkelen om gnafsepusen nemner mykje forskning – er det dette du gjer n?r du ikkje ser deg n?ydd til ? f?lge med i timen? (Skal tru om mattel?raren v?r er ein forkledd borresau?)
Det stemmer, men det blir ikkje mykje forsking av ? berre tenke, ein m? ut i felten. Dermed glir tankane raskt over til noko anna, som feks mat, som igjen kan gli over til ? halde deg v?ken med min blyantspiss. Mattel?raren er kanskje ein sau i dine auge, men det trur eg ikkje, sj?lv om eg m? innr?mme at det er noko mystisk med det h?ret…
P? ein annan side, er det litt oppsiktsvekkande at mattel?raren snakka sopassa lenge om eit tema, slik at alle sovnar… Overraskelsemoment er jo ein viktig del av borresauens jaktteknikk..
Dokke har ?penbart hatt nokken skumle mattel?rera, den siste mattel?reren min var bare og snakke om antenner og radiomottagera s? var han satt ut for ei god stund 😀
Etter kva eg forst?r er borresauen eit gr?dig rovdyr. S? gr?dig at eg ser for meg at den kan gjere denne feilen, som eg m?tte teikne for ? f? fram:
http://ei-de.net/vs/borresau.jpg
Ypperlig tegna m? eg si.
Ser mer ut som et canon-bilde.
[…] som vil lese meir om borresauen kan lese her Artikkelen p? db.no kan lesast her […]