VS

No sitte eg i den m?rke delen av Sogn og Fjordane, Flor?, og skrive rapport fr? den lange og farefulle reisa hit.

Det begynte med den store bragden og helted?den ? st? opp klokka 06. C: var pakka ned i ein pappboks, og alt var klart. XXL begynte ? g? ned mot busstasjonen.
N?r eg satte meg p? m?rkets buss sa sj?f?ren at eg skulle sette meg ned, og komme fram og betale etterp?. Det gjorde eg. Sj?f?ren var ein tjukk mann med gr?tt h?r. N?r eg kom fram og skulle betale, kjente eg ei veldig sterk lukt. Eg skj?nte kva det var n?r sj?f?ren ikkje ?pna munnen n?r eg betalte, berre pusta med nasa. Han hadde ei kraftig klype under leppa.
Men ikkje nok med det, litt etterp? kom det ei tjukk dame inn p? bussen og, ho satte seg rett framfor meg. Betalte gjorde ho heller ikkje. Og ho stinka. Ho stinka s? masse r?yk som eg aldri hadde kjent f?r. Det svei i auga.
Eg h?pte sterkt p? at ho skulle snu seg og sei nokke til meg, s? eg kunne be ho om ? slutte ? r?yke og fortelle kor ho forpesta bussen. Og eg h?pte ho snakka engelsk, for eg hadde tenkt ut akkurat ka eg skulle sei. («You should stop smoking, because right now your’e pestering the whole bus with your extreme cigarette smoke stench.») Og det hadde eg sagt og. Nokke lignande i alle fall.
N?r vi kom til eikefjorden og skulle stoppe der, var det ein lur kar fr? eit Belysningsfirma som hadde blokkert halve utkj?rsla fr? busstoppen.
Bussj?f?ren klarte ikkje ? svinge ut, og m?tte k?yre inn p? ein parkeringsplass og snu. Akkurat d? han svinga ut p? veien igjen, h?yrte eg ein stygg skrape-dra-lyd bak fr? bussen, etterfulgt av eit lavt, men likevel ettertrykkelig «?, faen» fr? sj?f?rsetet.

Han hadde dratt over ende eit skilt som stod ved parkeringsplassen. Men dette lot ikkje til ? forstyrre hans ferd mot det onde Flor?. Vi n?rma oss med stormskritt. Og d? begynte det sj?lvsagt ? regne og. Eg s?g bakover, d? s?g eg bl? himmel. Eg s?g mot flor?, der var det tette skyer og t?ke.
N?r vi hadde svinga av til Solheim, og kj?rt der ei stund, kjente eg igjen ei lita mark med tett villniss og ugras. «Nils» tenkte eg d?. Og ganske riktig, like etter var det ein tr?tt person som gikk oppover mot vegen, men han kom for seint til ? stoppe bussen, s? det m?tte eg gjere sj?l. Eg spurte sj?f?ren om ? sleppe meg av, og s? m?tte eg g? 200 meter tilbake f?r eg kom til ondskapens kjerne. Der gjekk eg inn, og no sitte eg her i Petra-etasjen og avslutta dinna artikkelen.

Eventuelle skrivefeil skyldast Laptop-tastatur.